Ligger i senga å tenker litt på oss mennesker, og hvordan vi egentlig behandler hverandre og hva vi egentlig gjør med verden.Tenker på alle de fattige menneskene som lever et vanskelig liv på resten av jorda. Vi tenker kanskje ikke så alt for godt over på hvordan det faktisk er å være fattig, gjør vi vel? Forestill deg å leve i en liten ladsbygd med 6 småsøsken man må ta seg av. Sove i samme rom som alle søskene dine og foreldrene dine. Foreldrene dine er alvorlig syke og du er forberedt på at de kommer til å dø innen en kort stund og at du må ta ansvaret for alle de 6 søskene dine. Selv er du et barn. Dere har lite mat og du har svært lyst å begynne på skole. Det hørtes kanskje ikke så veldig imponerende ut, men sånn er det mange steder på jorda. For mange steder, synes jeg.
Vi i Norge vet ikke hvordan det er å være fattig på denne måten, fordi fattigdommen her i Norge er svært forskjellig sammenlignet til fattigdommen i andre land som f.eks Afrika. Vi har skoletilbud, helsetilbud og nok mat. Egentlig så mener jeg at vi i Norge er veldig heldige. Vi har det vi trenger og mer enn det. Da det nye rådhuset her i Tromsø ble bygd, var folk en liten stund kjempe lykkelige over at vi hadde fått et nytt biblotek, ny kino og nye kontor. Etter et par månder begynnte folk å klage fordi de mente vi trengte et badeland, slik Tromsø kommune hadde lovet innbygerne. Det jeg vil fram til er at vi mennesker som lever i rikdom og som har nok mat, vann og tilgang på livsviktige ting er ikke klar over hvordan det er å ikke ha tilgang til disse tingene. Vi er vant til å få mer og mer, spesielt ungdommer nå til dags.
Mange av ungdommene nå til dags er vant til å få penger hos foreldrene sine om de spør. De vet ikke hvordan det er å måtte jobbe for pengene og hvordan de skal bruke pengene sine riktig.Hvis ungdommene her i Norge hadde vært ute i arbeid, hadde de sikkert kun spart til et par nye Jeans eller sminke. Jeg mener ikke at alle ungdommer nå til dags er slik, men veldig mange ungdommer i Norge oppfører seg som om de skulle vært hele verden og trur de vet alt. Slik hadde det nok ikke vært i de landene som er fattig. Da hadde nok de ungdommene som jobbet, spart til en utdannelse. Mange mennesker i Afrika, jobber på tobakk fabrikker og tjener rundt 5 kroner om dagen. Ikke bare at de tjener kjempe dårlig, de ødelegger helsen sin også. De menneskene som jobber på tobakk fabrikkene puster inn så mye tjære og farlige stoffer som tilsvarer at de faktisk røyker opptil 1 til 2 sigarett pakker om dagen. Men, om disse ungdommene som påstår at de virkelig tror de vet alt, hvorfor vet de da ikke om de andre menneskene som lever på jorda og som lever livet i fattigdom og nød? Vet de virkelig ikke om siuasjonen i andre land, eller overser de bare det? Ofte er det lettere å overse vanskelige ting som ikke angår seg selv. Det er som ofte det letteste, men absulutt ikke det rette å gjøre.
Hva skulle vi ha gjort om alle hadde oversett de fattige menneskene som ikke har mat, husly, skolegang og tilbud til medisin? Da hadde ikke verden vært noe bra, synes jeg. Jeg er glad for at det finnes organisasjoner som for eksempel Røde Kors som faktisk tar tak i dette problemet. Det er kanskje ikke et problem for oss som lever i rikdom og som har tilgang til alt vi trenger, men det er et problem for de som ikke lever et liv slik som vi gjør. Det er ikke deres feil at de er nødt til å leve i fattigdom, er det vell? Jeg trur de som kunne fått velge om de ville levd i fattigdom eller i rikdom, ville valgt å levd i rikdom. Mange mener at hvis man er født fattig, er man dømt til å være fattig. Dette mener jeg er galt. Hvorfor skal ikke alle mennesker ha de samme rettighetene som vi som er født rike ha?
Til slutt vil jeg bare si at jeg synes at verden er blitt helt foferdelig. Vi sitter å ser på at andre mennesker lide for faen! Hvorfor kan ikke de menneskene som har kapasitet til å gjøre noe med dette problemet gjøre noe i stedet for å sitte å se på? Jeg er selv 16 år og har en ghanesisk bestefar(ikke biologisk) og har aldri vært i Ghana før. For første gang skal jeg reise ned dit, og jeg gruer meg. Jeg gruer meg til å se alle de menneskene som lever fattigere enn fattig, som lever på gata.Min bestemor fortalte meg at en gang hun var der, møtte hun ei lita jente på 4 år som bodde under en papp eske på gata uten foreldre eller noen som passet på henne. Dette er 2 år siden og nå er denne jenta død. Jeg får helt vondt inni meg når jeg vet at det er så mange mennesker her i verden som bare sitter å ser på at andre mennesker lider og dør av sult eller på grunn av at de ikke har penger eller et ordentlig helsetilbud. Fy faen så egoistiske vi er, vi burde skamme oss.